Website design, Bannerdesign

Menu
 
Fangstdata

Statistik

Søgning 1999-2016
Søgning - SÆSON
TOP 30 1997-2021
Årets STØRSTE


Afstøbninger, Guiding og wobblere

Morten Stene / Jon Toresen

Morten Stene/Jon Toresen

Det er sen ettermiddagstid, vindstille og overskyet vær når vi kommer fram til fiskeplassen i elva. Dette er sesongens første tur og det er ikke fritt for at det kiler ekstra i magen. Etter mange års fiske i Bjøra, har vi etter hvert blitt kjent med elva og denne kvelden ser forholdene ut til å være helt glimrende. Elva er fortsatt vårstor, men vannet er rent og klart og plassen vi skal fiske på er en av de aller beste tidlig på sesongen.

Sesongstarten er alltid ekstra spennende og denne kvelden skulle bli helt spesielt for oss. Vi blir etter hvert enige om hvilken redskap som skal brukes. Rappala og mark blir valgt og snart glir båten lydløst gjennom vannet.

Redskapen går i vannet, farten på båten tilpasses og ventingen på at noe skal skje begynner. På stor elv er det viktig at redskapen går dypt. Vi stiller oss spørsmålet om det er nok bly og svaret på at alt er ok får vi fra stangtuppen, den nikker og forteller at søkket subber ned på bunnen av elva og alt er som det skal. Vi vet om stedet hvor sjansene er størst. Her er det viktig å ro møysommelig å være tålmodig. Begge venter spent på om storlaksen har kommet til plassen sin. Plutselig kommer to skikkelige napp, så blir alt stille igjen. Vi prøver på nøyaktig samme sted igjen. Det samme gjentar seg igjen, uten at noe mer skjer. Vi har nok truffet på en "luring", for atter blir alt stille og vi fisker ut hele vallet uten tegn til liv.

Etter litt mat og deilig varm kaffe, blir vi enige om å prøve øverst på vallet igjen før vi gir oss for kvelden.

Vi starter på toppen igjen og ror med sentimetrers nøyaktighet mot det stedet vi hadde "stornappet" tidlig på kvelden. Plutselig så skjer det. "Laksehogget" kommer nesten bestandig som lyn fra klar himmel. Tankene raser gjennom hodene våre, sitter den godt, er den stor ?. Laksen svinger forbi båten og skal oppover i elva. Vi kommer oss fort på land og en nesten utrolig kamp er i gang. Hvem som vinner, vet ingen.

Laksen går på dypt vann og gir oss signaler om at det er vi som må følge den og ikke omvendt. Alt tyder på en skikkelig rugg, alle laksefiskeres drøm !. Etter noen minutter kommer fisken plutselig og uventet opp i vannskorpa, det ser nesten ut at den gjør det bare for å vise seg før den igjen går dypt ned i hølen. Det er da vi får svaret på våre antagelser, den enorme siden på laksen bekrefter at det er en kjemperugg. Minuttene går og vi blir mer og mer bekymret for hvordan dette skal ende. Det settes hardt press på fisken, men til ingen nytte. Den bare går ut fra land og har på langt nær tenkt å gi seg.

Storlaksen har både styrke og "erfaring" til å finne steder hvor den kan kvitte seg med redskapen. Der hvor vi står har elva ren og fin sandbunn, men litt lenger ned i elva ligger et gammelt tre midt ute i elva. Det er stedet hvor storlaksen nå setter kursen og det er nesten det verste som kan skje oss fordi det øker oddsen for at vi skal miste laksen. Det verste skjer selvsagt, laksen har satt seg fast i ett eller annet på bunnen av elva. For oss er det rene ulykken, fordi nå skjønner vi at dette ikke kan gå bra. Vi har nå holdt på i over 2 timer og har enda ikke kontroll på fisken.

Etter et kvarter har vi nærmest gitt opp håpet om å berge denne ruggen og vi må bare innrømme at laksen også denne gangen sannsynligvis har vunnet kampen. Vi forbereder oss på å bare slite lina. I ren frustrasjon over sannsynligvis å miste denne kjempen, tar jeg åra ut fra båten og slår den hardt mot vannflaten like ved der laksen står. Plutselig er marerittet over og laksen er fri fra bunnen igjen og vi kjenner lina strammer seg opp. Nå er gode råd dyre. Nå setter vi virkelig hardt press på den og tro det eller ei, nå har vi holdt på i snart 2,5 timer og laksen er fortsatt sterk og har ikke tenkt å gi seg.

Etter hvert begynner laksen å vise noen tretthetstegn og begynner å bli litt mer medgjørlig. Det er da klepperen skal vise hva han duger til.

Jeg vet at dette også kan ende med katastrofe, men tenker kun på en ting og det er å sette kleppen på riktig sted og dra til. Lakssen er fortsatt ikke rolig, men kommer sakte inn mot land. Da er tiden kommet. Kleppen forsiktig ned i vannet og alle sanser og krefter er rettet mot oppgaven. Å se at kleppen treffer riktig og kjenne den "enorme" vekten er det store klimakset, da vet jeg at dette allikevel vil ende godt.

På land, 10 meter fra elva, ligger en kjempelaks. Vekta stopper på 21,7 kg. Ny rekord for begge to og gjett om det blir krigsdans. Det verste er at historien ikke er over med dette. Til vår store forundring ser vi at vi ikke har fått laksen på den redskapen vi fisket med, men en sluk som allerede sitter i kjeften på laksen ??

Utrolig flot laks!
Laks 21,7 fisket på Skjørland i Bjøra
Fiskere Morten Stene og Jon Toresen

Laksen har tidligere i uken tatt en sluk, men den ulykkelige fiskeren har mistet laksen fordi senen har røket. Vår markangel har på en eller annen måte kroket seg i ringen som fester dreggen til sluken. Dette er nesten ikke til å tro, men det er fire øyne som ser og alle ser det samme.

De flerste laksefiskere har som oftest uflaks, men vi må nok innrømme at vi har hatt drømmeflaks og konklusjonen vår ble til slutt at denne skulle vi ha uansett…..

Neste dag kom det en telefon fra en kar litt lenger opp i bygda som hadde hørt om hendelsen og det første han sa i telefonen var: "De e sluken min" og i skrivende stund er laksen på frysen og sluken tilbake til sin rette eier….

Fantastisk!

Ble kåret til årets "Gladlaks i Nord-Trøndelag" i 1993


I sandhed en fantastisk hændelse:


Nyt fra:

Namsen.dk

-gruppe

Laksefiske i NVD


NVGF


Copyright - namsen.dk