FORORD
Fangstregistrering,
laksetellere, yngelregistrering og skjellprøvetaking er en del
av overvåkingen av laksebestandene i Namsenvassdraget og viktig
for den løpende forvaltning av vassdraget. I Namsen har fylkesmannen
hatt det koordinerende ansvaret for overvåkingen siden 1993. Arbeidet
forgår som et samarbeide med Namsenvassdragets grunneierforening,
Lakseutvalget for Namsen, Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Statens
naturoppsyn (SNO), Fiskumfoss Kraftstasjon, kommunene, Norske Skog og
Sjukdomsutvalget for Namsen. Etter hvert har vi også fått
et godt samarbeide med Laksebørsen i Overhalla v/G-Sport Overhalla
og Laksebørsen i Grong v/Grong Fritid.
2002 var
et merkelig år for namslaksen. Forsida
viser hållinger som danser regndansen og vi må sannsynligvis
tilbake til 1930-åra for å finne tilsvarende tørkesommer.
Ingen laksefangst er registrert i Nordelva, kun 6 (seks) laks er registrert
fanget i Søråa og bare 39 stk i Bjøra. Namsen klarte
seg bra takket være pålagt minstevassføring på
50 m3/s, men vatnet var usedvanlig klart og varmt og fiskeforholdene var
spesielle. Uten minstevassføring ville sannsynligvis fiskeoppgangen
vært enda dårligere. Laksen kom tidlig og fangsten var relativt
bedre i Grong enn i Overhalla. Totalt ble det fisket ca 20 tonn laks og
ca 2 tonn sjøaure eller om lag halvparten av fjorårets fangst.
Både Orkla og Gaula truer for tiden Namsens status som elvenes dronning.
Kilenotfiske
i Namdalen ga en fangst på 76 tonn laks og 2,5 tonn sjøaure
eller totalt ca 9 tonn mindre enn fjoråret. Fangstfordelingen i
Namdal var 25% elv og 75% sjø.Mye oppdrettlaks rømte i Namdalen
sommer/høst 2002 og som fryktet kom mye av denne laksen til elva
mot slutten av sesongen og utover i september. Overvåkingsfiske
med stang under Fiskumfoss viste at halvparten av fangsten var oppdrettslaks
eller regnbueaure. Etter et par år med få rømminger
og lav andel oppdrettsfisk i Namsen, har vi nå en foruroligende
utvikling. Også i fiskesesongen er innslaget av rømt fisk
økende (skjellprøver innsamles på Moum/Heggum-vallet).
Tørken
var hard mot årsyngel av laks og aure, fordi nyklekt yngel er lite
mobil og kan strande og dø. NINA registrerte 80% dødelighet
på laksyngel i Nordelva i sommer. Eldre laksunger er mer mobile
og klarte seg bedre. Heldigvis er det fire-fem årsklasser av laksyngel,
slik at noen katastrofe er det ikke. Høylandet kommune er best
i klassen på yngelovervåking. Bak i rapporten finnes figur
som viser utviklingen i en del elver på Høylandet. Oppgangen
i laksetrappene var treg, særlig pga lite vassføring i Sandøla.
Totalt passerte 1200 laks Tømmeråsfossen (vel 3000 i fjor)
og 277 laks gikk opp Formofossen (510 i fjor). I Fiskumfossen var det
relativ god oppgang og totalt vandret ca 700 fisk opp trappa. Første
laks vandret opp 7. juni, omtrent en måned tidligere enn normalt.
Steinkjer,
23/12-02
Anton Rikstad,
fiskeforvalter
NAMSENVASSDRAGET
I ALT
År
|
Total
|
Laks
|
Laks
|
Laks
|
Sjøaure
|
Sjøaure
|
Sjøaure
|
x
|
Kg
|
Kg
|
Antall
|
G.snitt kg
|
Kg
|
Antall
|
G.snitt kg
|
1976
|
18899
|
17667
|
x
|
x
|
1232
|
x
|
x
|
1977
|
21138
|
20183
|
x
|
x
|
955
|
x
|
x
|
1978
|
17658
|
17050
|
x
|
x
|
608
|
x
|
x
|
1979
|
28261
|
27434
|
x
|
4,1
|
827
|
x
|
x
|
1980
|
24497
|
23796
|
x
|
4,4
|
701
|
x
|
x
|
1981
|
22192
|
21559
|
x
|
4,2
|
633
|
x
|
x
|
1982
|
22168
|
21738
|
x
|
4,6
|
430
|
x
|
x
|
1983
|
19218
|
17763
|
x
|
4,9
|
1455
|
x
|
x
|
1984
|
15378
|
13583
|
x
|
4,9
|
1795
|
x
|
x
|
1985
|
13604
|
12278
|
x
|
4
|
1326
|
x
|
x
|
1986
|
11746
|
10683
|
x
|
3,5
|
1063
|
x
|
x
|
1987
|
22611
|
21165
|
x
|
4,9
|
1446
|
x
|
x
|
1988
|
13032
|
11483
|
x
|
3,8
|
1549
|
x
|
x
|
1989
|
31601
|
30456
|
x
|
4,3
|
1145
|
x
|
x
|
1990
|
33296
|
32075
|
x
|
4
|
1221
|
x
|
x
|
1991
|
26225
|
25681
|
x
|
3,7
|
544
|
x
|
x
|
1992
|
34348
|
33843
|
x
|
4,5
|
505
|
x
|
x
|
1993
|
33264
|
30072
|
7159
|
4,2
|
3192
|
4774
|
0,7
|
1994
|
22076
|
19777
|
5471
|
3,6
|
2299
|
3427
|
0,7
|
1995
|
28686
|
25610
|
8768
|
2,9
|
3066
|
4476
|
0,7
|
1996
|
25278
|
23338
|
5154
|
4,5
|
1941
|
2922
|
0,7
|
1997
|
21092
|
18743
|
5986
|
3,1
|
2349
|
2954
|
0,8
|
1998
|
25857
|
23043
|
6677
|
3,5
|
2814
|
3552
|
0,8
|
1999
|
23389
|
19551
|
6299
|
3,1
|
3838
|
3348
|
1,1
|
2000
|
41491
|
37229
|
11229
|
3,3
|
4262
|
5330
|
0,8
|
2001
|
41237
|
38159
|
9388
|
4,1
|
3078
|
3622
|
0,8
|
2002
|
21780
|
19892
|
5424
|
3,7
|
1888
|
2883
|
0,7
|

NAMSENVASSDRAGET
x |
Laks
|
Sjøaure
|
x |
Under
3 kg
|
3
- 7 kg
|
Over
7 kg
|
Totalt
|
Totalt
|
År
|
Antall
|
Vekt
|
Antall
|
Vekt
|
Antall
|
Vekt
|
Antall
|
Vekt
|
Antall
|
Vekt
|
1993
|
3800
|
6792
|
1626
|
7933
|
1341
|
12936
|
7159
|
30072
|
4774
|
3192
|
1994
|
3174
|
5654
|
1215
|
5442
|
793
|
7717
|
5417
|
19777
|
3427
|
2299
|
1995
|
5878
|
8427
|
1483
|
7422
|
896
|
8362
|
8768
|
25620
|
4476
|
3066
|
1996
|
2530
|
3898
|
1283
|
6401
|
1341
|
13038
|
5154
|
23338
|
2922
|
1941
|
1997
|
4213
|
7682
|
1136
|
5184
|
637
|
5878
|
5986
|
18744
|
2954
|
2349
|
1998
|
3800
|
5949
|
2293
|
12139
|
587
|
4965
|
6677
|
23043
|
3552
|
2814
|
1999
|
4420
|
8022
|
1279
|
5771
|
600
|
5758
|
6299
|
19551
|
3348
|
3838
|
2000
|
6790
|
11283
|
3410
|
16568
|
1029
|
9378
|
11229
|
37229
|
5330
|
4262
|
2001
|
4876
|
9746
|
3090
|
15526
|
1423
|
12887
|
9388
|
38159
|
3622
|
3078
|
2002
|
3157
|
5180
|
1553
|
8115
|
714
|
6597
|
5424
|
19892
|
2883
|
1888
|
Se tabel over
samlet fangst for Nord-Trøndelag her.
x |
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
Tømmeråsfoss |
760 |
994 |
1528 |
3560 |
3062 |
1200 |
Formofoss |
91 |
119 |
213 |
498 |
510 |
277 |
Fangster |
42 |
117 |
68 |
160 |
211 |
14 |


Antall
opdrettslaks, høstprøver:
Namsen
|
Namsenfjorden
|
Sør-Gjæslingan
|
x
|
n
|
%
|
1989
|
108
|
72
|
1990
|
213
|
47
|
1991
|
65
|
22
|
1992
|
68
|
34
|
1993
|
70
|
10
|
1994
|
109
|
32
|
1995
|
63
|
60
|
1996
|
123
|
28
|
1997
|
137
|
45
|
1998
|
87
|
28
|
1999
|
117
|
16
|
2000
|
123
|
9
|
2001
|
104
|
17
|
2002
|
120
|
48
|
|
x
|
n
|
%
|
1988
|
207
|
5
|
1989
|
103
|
8
|
1990
|
202
|
6
|
1991
|
146
|
6
|
1992
|
x
|
x
|
1993
|
235
|
7
|
1994
|
196
|
3
|
1995
|
339
|
2
|
1996
|
294
|
4
|
1997
|
300
|
23
|
1998
|
300
|
23
|
1999
|
300
|
2
|
2000
|
299
|
2
|
2001
|
301
|
3
|
2002
|
150
|
7
|
|
x
|
n
|
%
|
1990
|
107
|
58
|
1991
|
112
|
46
|
1992
|
63
|
60
|
1993
|
39
|
54
|
1994
|
128
|
46
|
1995
|
191
|
31
|
1996
|
57
|
53
|
1997
|
155
|
68
|
1998
|
76
|
54
|
1999
|
70
|
32
|
2000
|
36
|
31
|
2001
|
65
|
23
|
2002
|
44
|
32
|
|
Pressemelding
Massiv død av laksunger i småelvene
Undersøkelser
gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser
at så mye som 80 % av årets laksunger har forsvunnet i løpet
av den siste måneden med tørke. Mange eldre laksunger har
trolig også dødd og dette kan få betydning for laksefiske
i smålakselvene i Trøndelag og deler av Nordland i årene
som kommer.
I forbindelse
med et nytt forskningsprosjekt for Villaksprogrammet i Norges Forkningsråd
har forskere fra NINA undersøkt hvor mye laksunger det finnes i
Nordelva, ei lita sideelv til Namsen i Nord Trøndelag, som periodevis
har et godt smålaksfiske. Ekstem tørke i sommer har imidlertid
ført at det ikke er tatt laks i elva før sesongslutt og
forskerne fikk ikke gjennomført de undersøkelsene de ønsket.
De bestemte seg imidlertid for å undersøke hva tørken
kunne bety for laksen. I begynnelsen av juni fant forskerne nesten 100
årsyngel (laksunger som klekket i vår) for hver 100 kvadratmeter
av elvebunnen. Fem uker senere, fredag 30. august, dro forskerne tilbake
til Nordelva og de fant da bare omlag 20 årsynger per 100 kvadratmeter.
80 % av yngelen var altså borte.
Årsyngelen
oppholder seg normalt i strykstrekninger og undersøkelsene ble
gjort i slike områder. Når det ble funnet så få
årsyngel ved den siste innsamlingen ble det derfor også undersøkt
om yngelen kunne ha forsvunnet ut i kulpene, men heller ikke her ble det
funnet årsyngel. Den ekstreme tørken og de svært lave
vannførinngene i sommer har derfor ført til unormal høy
dødelighet. NINA forskerne framholder at laksunger kan dø
av matmangel, av oksygenmangel når temperaturene blir høye,
av sykdom eller de kan bli et lett bytte for pattedyr og fugler som har
laksunger på menyen. Også mengdene av eldre laksunger har
avtatt mye i løpet av sommeren (70 %), men hvor mange av disse
som har dødd på grunn av tørken er det vanskeligere
å si sikkert fordi større laksunger kan gå ut i kulpene
når strykene blir nesten tørre. I kulpene ble det ved begge
undersøkelsestidspunktene funnet større laksunger. Det er
imidlertid trolig at også eldre laksunger har fått en unormal
høy dødelighet i sommer.
I følge
NVE har det i sommer vært ekstrem tørke i Trøndelag
og Nordland sør for Salten. Regulerte elver hvor regulanten har
krav om minstevannføring er nok de elvene i området som har
klart seg best.
Andre små
laksevassdrag i Midt-Norge som har hatt lengre perioder med ekstremt lite
vann kan ha hatt lignende unormal dødelighet på laksungene,
men dette er ikke undersøkt. Dersom det vi fant i Nordelva også
gjelder i andre elver som har hatt svært lite vann kan dette få
betydning for laksefisket i flere elver i årene som kommer, sier
forskerne. Unormal høy dødelighet på årsyngel
vil trolig først gi virkninger på laksefisket om 3-4 år,
men om også eldre laksunger har fått en knekk vil fiskerne
kunne merke det allerede i 2004 sesongen. De større elvene er trlig
ikke rammet i samme grad av tørken. Nå får vi håpe
at regnet som omsider kom gir vann i våre smålakselver slik
at riktig mange lakser kommer opp for å gyte i høst, avslutter
forskerne.
Mer info:
Kontakt Forskningskoordinator Torbjørn Forseth (7380 1497, 926
43437) eller Prosjektleder Ola Ugedal (7380 1518).
Prognoser
for Namsenvassdraget 2002
Prognosene for elvefangsten av laks i Namsenvassdraget for 2002 ble utarbeidet
i april 2002 og ga følgende resultat:
Her er det
beregnet at det var P90 - P10 = 80% sjanse for at fangstresultatet for
laks < 3 kg skulle skulle ligge mellom 3700 og 5100 laks, med en mest
sannsynlig fangst på 4400 laks (P50- verdien). Tilsvarende var det
80% sjanse for at resultatet for 3- 7 kg laks skulle ligge mellom 2300
og 3200 laks, med et mest sannsynlig resultat på 2700 laks.
For laks
> 7 kg var det brukt to ulike modeller (A og B) for laksens sjøvandring,
og disse ga ulike resultater. Begge indikerte et meget godt år for
stor laks, men prognosen for modell B indikerte muligheter for et rekordår
i 2002, i hvert fall i nyere tid. I skrivende stund synes elvefangstene
å bli:
Laks <
3 kg: nær 3200 laks
Laks 3-7 kg: nær 1600 laks
Laks > 7 kg: 725 laks
Da blir prognosene
for 2002 en kraftig overprediksjon, og resultatene svarer bare til prognosenes
P5- verdi både for laks < 3 kg og laks 3-7 kg. Det betyr at det
på forhånd ble ansett som < 5 % sannsynlig at resultatet
for disse vektsklassene skulle bli så lavt som det faktisk ble.
For laks > 7 kg er resultatet enda dårligere. I modell B var
fangstresultatet på 725 laks ikke engang med i prognosens variasjonsområde,
dvs. at det ble ansett å være umulig med et så lavt
fanget antall laks > 7 kg som 725 stk.
Nå
er ikke resultatet for laks > 7 kg på 725 stk i 2002 egentlig
så svakt, det var lavere fangster enn dette i de tre årene
1997, 1998 og 1999. Resultatet i 2002 er heller ikke mye lavere enn fangstene
både i 1994 og 1995. Dessuten er resultatet på 1600 laks i
klassen 3-7 kg bedre enn fangstene i alle årene 1994, 1995, 1996,
1997 og 1999.
Hvorfor slo
prognosene så feil i forhold til tidligere år? Forklaringen
kan være å finne i figuren for vannføringen i Namsen
sommeren 2002. Snøsmeltingen var ferdig allerede tidlig i mai,
og en del stor laks kan ha vandret opp tidlig og deretter "surnet".
Den tørre sommeren førte til at det i hele tidsrommet 01.06-
31.08 knapt var noen større vannføringsøkning som
kunne stimulere stadig innvandrende laks til umiddelbar oppvandring. Vannføringen
i Namsen hovedløp for denne perioden var samlet bare 45 % av gjennomsnittet
i årene 1993- 2001. Sideelvene (Bjøra, Søråa
og Sanddøla) var enda hardere rammet. Men nedtappingen av Tunnsjø-
magasinet i juli og august forhindret en tilsvarende katastrofe i selve
Namsen hovedløp. Det massive og etterlengtete regnværet kom
først i dagene like etter fredningstidens start, 01.09 (se figuren).
Sannsynligvis vandret svært mye laks opp i vassdraget den første
uka i september, etter en lang venteperiode i Foldahavet.
Det er klare
tegn til at svært mye laks har oppholdt seg i Foldahavet i stedet
for å vandre for fullt inn i Namsenfjorden. Statistikken for kilenotfisket
i 2002 viser at de vanligvis beste fangstkommunene, Namsos og Namdalseid,
hadde en vesentlig lavere andel av av total fangst enn i de foregående
årene 1993- 2001. De ytre beliggende kommunene Flatanger, Fosnes
og Vikna, har derimot i 2002 hatt en mye større relativ andel av
fangstene enn før. Dette gjelder i alle tre vektsklassene. Det
er derfor grunn til å tro at mye laks fra Namsenvassdraget virkelig
har oppholdt seg i Foldahavet i stedet for å vandre opp, sannsynligvis
inntil det kraftige regnværet først i september (se figuren).
Dette tyder
på at en lavere andel av innvandringsbestanden til NVD- laksen i
2002 er fanget i kilenot i forhold til tidligere år. Det samme kan
gjelde for elvefisket på grunn av den sene oppvandringsepisoden
tidlig i september. Da kan den reelle gytebestanden av NVD- laks høsten
2002 ha vært vesentlig større enn fangstene indikerer.
Dersom fangstandelene
i sjø og elv er lave, er det også sannsynlig at innvandrings-
bestandene av laks i 2002 ikke var så mye lavere enn forventet og
det kan derfor allikevel ha vært et meget godt lakseår i 2002,-
underliggende sett! Men inntil vi utvikler en sikrere metode på
å måle/registrere/beregne fangstandelene i sjø og elv,
forblir dette spørsmålet ubesvart.
Men en lærdom
er gjort i 2002: Det må tas enda større høyde for
følgene av ekstremvariasjoner i vannføringen i Namsenvassdraget
når det skal lages prognoser.
Arbeidet
med en forvaltningsplan for namsblanken er kommet i gang. Her kommer til
orientering forord og innledning i rapporten:
OVERVÅKING
AV NAMSBLANK ,
Gytemoden
namsblank (hannfisk) fanget på garn i Namsen v/utløpet av
Tunnsjøelva 17. oktober 2001. Lengde: 26, 24 og 22 cm.
Forord
Namsblanken
er en verdensberømt namdaling. Den synes ikke direkte truet i dag,
men den er likevel såpass spesiell og viktig i Namdalens fauna at
fylkesmannen initierte utarbeidelsen av en forvaltningsplan eller overvåkingsplan
våren 2001. På møte i Namsskogan 3. april 2001 ble
det nedsatt et arbeidsutvalg bestående av følgende personer:
· Jarle Fløan, Namsskogan Fjellstyre
· Roy Svaliaunet, Namsskogan kommune (erstattet av Tore Bjørnstad
høsten 2001)
· Thor Aage Nesser, Grong kommune
· Anton Rikstad, fylkesmannens miljøvernavdeling (sekretær)
Arbeidsutvalget
har ansvar for framdrift, økonomi og rapportering.
Det er bevilget kr 20.000 fra Statens Fiskefond og kr 20.000 fra Fiskefondet
for Namsskogan til arbeidet.
Innledning
Laksen danner
bare unntaksvis rene ferskvannsbestander, dvs. den vandrer ikke ut i havet
under oppvekst, men lever hele sitt liv i ferskvatn. Slike bestander finnes
i en del nord-amerikanske vassdrag, i de største av de europeiske
innsjøene som Ladoga og Onega i Russland, Saimaa i Finland og Vennern
i Sverige. I Norge er det kjent reliktlaks fra Nidelva ved Arendal (utryddet),
Otra ved Kristiansand (nesten utryddet) og i Øvre Namsen. Det vanlige
er at ferskvannsstasjonær laks lever i tilknytning til innsjøer.
Blanken i Namsen er helt spesiell i europeisk sammenheng fordi den lever
på elvestrekninger uten større innsjøer. Dessuten
representerer namsblanken Norges eneste relikte laksebestand som fortsaatt
kan betegnes som mangfoldig og intakt.
Den relikte
laksen i Namsen, småblanken eller namsblanken, ble først
"oppdaget" av daværende fiskerikonsulent Magnus Berg i
1949 og beskrevet i 1953 (Berg 1953) etter tips fra lokalbefolkningen
(Karl Gudmundsen på Namsskogan). I det videre velger jeg å
bruke navnet "namsblank", da dette navnet bedre angir hvor fisken
finnes.

Namsen v/Kjelmyrfoss
er en god biotop for namsblank.
Oversikt
over pågående forskning/forvaltning i Namsenvassdraget:
1. Norsk
Institutt for naturforskning (NINA) i samarbeide med Namsenvassdragets
grunneierforening, Norske Skog og fylkesmannens miljøvernavdeling:
Radiomerking av 15 laks i Tømmeråsfossen. Formål: Undersøke
virkningen av Møllefosstrappa, samt få mer kunnskap om laksens
vandringer videre oppover i Sandøla. Pga tørkesommeren ble
kun 6 laks merket i 2002. Budsjett: kr 50.000 pluss dugnad.
2. NINA forsøker å indentifisere laksestammer ved hjelp av
fiskens sammensetning av sporstoffer/grunnstoffer. Bjøra, Namsen
og Sandøla er med. Målet er å kunne identifisere laks,
for eksempel fanget i Norskehavet. Forsøkene er lovende.
3. Prognosering av lakseinnsiget til Namsen har vært førsøkt
de senere år. Arbeidet ledes av Jan Harald Augustson, Norsk Hydro
i samarbeide med NINA og fiskeforvalter. Prognosen er tenkt å danne
grunnlag for framtidige laksekvoter i elv og sjø.
4. Havforskningsinstituttet v/Øystein Skaala driver forskning på
gentransport fra oppdrettslaks til villaks. Dette er meget aktuelt i forbindelse
med de store rømminger vi tidligere har hatt i Namdalen. Namsenlaksen
er med i forsøkene, et større utvalg prøver ble tatt
av namslaks høsten 2000. Rapport kommer i 2003.
5. NTNU (Universitetet i Trondheim) v/Ole Kristian Berg arbeider med energibudsjettet
til namslaksen. Prøver er samlet inn v/Selægghylla. Rapport
er lovt i 2003.
6. Overvåking av namsblanken (reliktlaks) i Øvre Namsen er
kommet i gang som et samarbeide mellom Namsskogan kommune, Namsskogan
fjellstyre, Grong kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling. Forvaltningsplan
skal utarbeides i 2003.
7. NINA overvåker andel oppdrettslaks i Namsen, både i sommerfisket
og i gytebestanden. Sommerprøver innsamles av Per Olav Moum og
høstprøver av Statens naturoppsyn (SNO), grunneiere og fiskere.
Prøvestasjonene er Nedre Fiskumfoss og Sellægghylla. Resultatene
er presentert foran i denne rapporten.
Lakseutvalget
for Namsenvassdraget (interkommunalt utvalg)
Medlemmer: Eystein Fiskum, Høylandet kommune - leder
Gidsken Sellæg Asbøll, Overhalla kommune
Trine Riseth, Overhalla kommune - sekretær
Asle Kierkol, Grong kommune
Thor Åge Nesser, Grong kommune
Tone Løvold, Namsos kommune
Tor Aursand, Namsos kommune
Tom Riise Hansen, Namsenvassdragets grunneierforening
Per Storli, Sjukdomsutvalget for Namsen
Anton Rikstad, fylkesmannes miljøvernavdeling
Laksebørsen for Grong v/Grong Fritid
Kontaktperson: Sjalg Åkerøy, 7870 Grong
Laksebørsen
for Overhalla v/G-Sport Overhalla
Kontaktperson: Rune Lassemo, 7863 Overhalla

Figur/tabell
ovenfor viser tettheten av laksunger pr 100 m2 i elver på Høylandet

Store mengder
døde elveperlemusling i Bjøra, også et resultat av
tørkesommeren.
Af Anton
Rikstad, fiskeforvalter Nord-Trøndelag 23/12-2002
|