Website design, Bannerdesign

Menu
 
Fangstdata

Statistik

Søgning 1999-2016
Søgning - SÆSON
TOP 30 1997-2021
Årets STØRSTE


Afstøbninger, Guiding og wobblere

Turbolaks

TURBOLAKS - en herlig historie, samt nogle gode tips fra Tom Chr. Nynes:

Noen ganger kan laksefiske være en heller kjedelig affære. Time etter time tilbringes i båten uten at noe skjer. Andre ganger derimot, kan huggene komme tett.

Kalenderen viser 12 juni. Jeg og fiskekompis Stig Jønsson har sammen med fire andre egentlig leid en fiskebåt for å jakte på storseien i havet. Vær og vind har imidlertid gjort at turen må avlyses. Etter et par telefoner har vi i stedet fått leie en båt på Øvre Storem i Namsen. Havfiskeutstyr blir raskt byttet ut med laksestenger og wobblerskrin, og 45 minutter senere er vi ved elva. De siste dagers regnvær har gjort at vannstanden er bortimot perfekt for dette valdet. Øverste del av valdet er en bred og dyp høl som går ut i et medium raskt stryk. Dette strekker seg til valdets nedre grense.
Normalt står det bra med laks både i stryket og ovenfor i selve hølen. Når elva er stor som nå, er imidlertid nedre del av hølen, helt ned mot brekkanten et supert stoppested for laks på tur opp i elva. Etter at de har forsert stryket trekker de inn mot land og roligere vann, og mange lakser velger å stoppe akkurat her for en hvil. Det skulle vise seg at det var i denne delen av hølen vi også denne gangen skulle finne laksen.

TURBOLAKS

Etter å ha knytt på tre wobblere i forskjellige størrelser og farger, lagt håv, klepp, og forskjellige annet mer eller mindre nødvendig utstyr i båten, starter vi motoren og kjører på toppen av valdet. Jeg begynner å ro mens Stig legger ut stengene. Cirka 23 meter på hver av sidestengene, og cirka 28 meter på midtstanga. Etter 20 minutter, idet vi svinger midt ute i elva, retter plutselig stanga i yttersving seg helt opp. Av erfaring vet jeg at en laks har tatt wobbleren i munnen og fortsatt oppover elva. Jeg gir et skikkelig tilslag med åra og stanga går i spenn. Snella begynner å hyle og Stig trekker lynraskt inn de to tomme snørene, dette for å hindre at snørene vikler seg sammen. Samtidig holder jeg snøret stramt ved å ro ganske hardt. Laksen bare går og går, og idet Stig løfter stanga med laksen kommer den opp i overflata ca 140 meter nedenfor og plasker skikkelig. Snøret blir slakt. Stig sneller slukøret inn og vi kan registrere at kun en liten stump av fortommen er igjen. Laksen har antagelig passert en eller flere steiner på sin ville ferd og filt av fortommen. Stig stønner; det er visstnok selveste god-wobbleren som sitter igjen i laksekjeften. Praten går livlig i båten mens ny fortom og wobbler knytes på. Selv om vi begge vet at også en laks i underkant av 10 kilo kunne vært i stand til et slikt utras, sitter vi begge med en følelse at det er storlaks på gang.
Vi fortsetter fisket og slipper oss gradvis ned mot brekket. Selv om vi er litt betuttet etter å ha mistet den første laksen, sitter vi begge med en god følelse. En del overflateaktivitet lengre ned i elva gir oss ytterligere tro på at noe er på gang. Nå bør det vel skje noe snart, sier Stig, og med det samme vi svinger inne ved land smeller det på innerstanga. Denne laksen mister vi etter bare 10-12 sekunder, men de dype, tunge støtene i stanga forteller oss at også dette var en brukbar laks. At en laks kan ta wobbleren så hardt uten å bli ordentlig kroket har forundret meg mang en gang.

ENDELIG

Ettersom det tydeligvis står en del laks i hølen bestemmer vi oss for å prøve fra toppen en gang til. Vi skifter litt redskap og begynner ferden ned mot brekket for tredje gang. Denne gangen skjer ingenting før vi kommer helt nederst i hølen. Idet wobbleren på midtstanga passerer en stor stein som så vidt stikker opp av vannet, bøyer stanga seg rolig. Jeg tror vi sitter fast i steinen, sier Stig, som samtidig løfter stanga for å kjenne. Bevegelsene i enden av snøret røper imidlertid med en gang at det er en laks som har tatt wobbleren. De to andre stengene kommer opp i en fei, og kjøringen av laksen tar til.
Laksen går dypt og rolig så vi skjønner ganske fort at den er stor. Vi ror oppover elva og inn i en stor bakevje. Laksen følger også usedvanlig villig. Vanligvis liker de dårlig å bli tauet fra strømmen og inn i rolig vann.
De neste fem minuttene blir en stillingskrig. Får Stig inn 15 meter sene, går laksen ut med tilsvarende, og gjerne noen meter til. Etter hvert begynner derimot Stig å få overtaket. Vi føler at laksen er under kontroll, og bestemmer oss for å gå på land. Plassen vi velger er ikke tilfeldig valgt. Det er nesten ingen strøm, bunnen er jevn og fin, og det er passe dypt helt inn til land. Med andre ord en perfekt plass for landing av laks.
Laksen begynner å vise svakhetstegn. Det er mindre kraft i utrasene, og den viser seg oftere og oftere i overflaten. Etter ca 20 minutter kommer den sigende på siden mot der jeg står, og uten videre dramatikk havner den i håven. Det er ikke fritt for at det kommer et par gledesrop. Selv om vi begge har fått større laks før, er dette den første ordentlige storlaksen vi har fått sammen.
Det viser seg at laksen er godt kroket. Den 9 cm lange bomber-wobbleren sitter langt inne i kjeften, og begge krokene har fått godt feste. Laksen avlives raskt og vi tar oss til å beundre den. Den er forholdsvis kort og bred. Strømlinjeformet med store, perfekte finner.
Selv om vi bare har fisket et par timer, sier vi oss fornøyd med fangsten. Fristelsen til å fortsette er stor, men livet er som kjent mer enn laksefiske, og vi har begge andre ting som bare må gjøres. Det er dessuten tidlig i sesongen, og mange turer både med båt og fluestang står for tur.
Hvor stor laksen var? Ingen kjempe, men en pen laks på 13,5 kilo.
Det hører med til historien at Stig tok mange "fine" bilder av laksen like etter landing. Senere på sommeren, etter at kameraet blant annet hadde vært med på ferietur, skulle han fremkalle filmen. Til Stigs store overraskelse, og andres forargelse, viste det seg at det ikke hadde vært film i kameraet......

OM FISKET

Fiskemetoden som omtales i historien kalles harling, eller rofiske. Båten blir da rodd fra side til side i elva mens man gradvis slipper seg nedover med strømmen. Stengene blir plassert i egne stangholdere, og de forskjellige agnene slepes ca 15-25 meter bak båten. Lengden på tømmene varierer etter hva hver enkelt liker.
Utstyret som brukes til denne typen fiske varierer. Personlig bruker jeg forholdsvis kraftige sluk- eller spinnstenger på 9-12 fot, med multiplikatorsneller av typen Ambassadeur 7000. Andre multiplikatorer eller haspelsneller kan selvfølgelig også brukes. Det viktigste er at snellene har en jevn og kraftig brems, og at de rommer minst 200 meter sene. Jeg bruker nå senetykkelse 0,435 som har en bruddstyrke på ca 15 kilo. Med unntak av når elva er lita og vannet er klart, bruker jeg alltid en ca to meter lang fortom i tykkelse 0,50.
Når det gjelder agn bruker jeg hovedsakelig wobblere, selv om også sluk kan gi gode fangster. Generelt bruker jeg mer fargesterke og delvis større wobblere tidlig i sesongen når vannet er forholdsvis kaldt. Senere utover sommeren blir fargene mer duse. Her finnes imidlertid mange unntak. Wobblere fra for eksempel Bomber, Rapala, Emma, Flax, og Timos er alle gode valg. I tillegg finnes mange flere. Husk bare å skifte kroker. De som er montert fra fabrikk er som regel alt for svake og vil rettes ut, eller knekke under en tøff kamp med stor laks. Av sluker er både Delfin og L. Johansen svært fiskbare. Når vanntemperaturen stiger til rundt 10 grader bruker jeg også mye fluer. Det viktigste er uansett å fiske med noe man har tro på.

Skitt fiske!


Nyt fra:

Namsen.dk

-gruppe

Laksefiske i NVD


NVGF


Copyright - namsen.dk