|
(Artikel fra NA 14-04-1997)
Namsenlaksen er tapt, sier NINA
OVERHALLA: Ifølge Tor Heggberget i NINA har innslaget av oppdrettslaks
i Namsen vært så stort de senere årene at den 10.000
år gamle laksestammen nå er tapt for godt. Dagens laksestamme,
som er en krysning mellom namsenlaks og oppdrettslaks, går en usikker
framtid i møte hvis ikke noe snart blir gjort, sa Heggberget under
paneledebatten på Gimle i helgen.
Av Stein Aa. Olsen
Namsenlaks er ikke det det en gang var, og ifølge Tor Heggberget
den heller aldri bli det igjen. Namsenlaksen, som kanskje har vært
den fremste ambassadøren for Namdalen de siste 150 årene,
framstår i dag nærmest som en «light-versjon»
av det den var bare for noen år siden.
En laks som har vært så godt som uforandret i nærmere
10.000 år vil nok aldri bli det den en gang var, sa forskningssjef
Heggberget i NINA.
- Innslaget av oppdretslaks har vært så stort de senere
årene av den opprinnelige stammen av laks i Namsenvassdraget har
forandret seg. Når tilpasningene endres, får vi en dårligere
laksestamme. Flere laks vil rett og slett bukke under i tiden framover
og vi får en stamme som er svært sårbar for sykdommer,
sa en betenkt Heggberget.
Heggberget opplyste at over halvparten av den laksen som er i Namsenvassdraget
for å gyte i september/oktober er oppdrettslaks.
- På enkelte gytesteder har vi registrert så mye som 70
prosent opprettslaks i gytetiden. Tallene burde tale for seg selv. Med
et slikt innslag av opprettslaks sier det seg selv at den opprinnelige
stammen blir utvannet, sa Heggberget.
Selv om spådommene for namsenlaksen så dystre ut fra de tallene
som ble presentert, mente Heggberget at vi likevel har en levedyktig stamme
i Namsenvassdraget i dag.
- Hvis derimot innslaget av opprettslaks fortsetter, har vi grunn til
å være bekymret. Jeg er spent på hvordan stammen da
vil se ut om 15-20 år, hvis det da er noen stamme igjen, sa
Heggberget.
Stikkordet for å berge laksen i Namsenvassdraget er samarbeid, ifølge
Heggberget. Både oppdrettsnæringen, kilnotfiskerne, grunneierne
og sportsfiskerne må samarbeide i tiden framover hvis stammen skal
reddes, sa forskningssjefen.
Oppdretterne har skylden
Debattmøtet om vill-laksens framtid i Overhalla ble, i likhet med
den laksestammen som er iferd med å etablere seg i vassdraget, temmelig
«light». Til tross for at representanter fra både yrkesfiskerne,
grunneierne, sportsfiskerne, fylkesmannens miljøvernavdeling og
forskningen satt i panelet, tok aldri debatten av.
Felles for nesten alle aktørene var at de gjorde oppdrettsnærngen
til syndebukk for at vill-laksen har blitt fortrengt i en del vassdrag.
Det var overraskende liten uenighet mellom paneldeltakerne.
Oppdrettsnæringen var ikke representert i panelet slik at den var
uten mulighet til å forsvare seg. At det var gjort en glipp fra
de som som arrangerte møtet ble påpekt av flere.
Tor Heggberget påpekte derimot at det ikke er rett å legge
all skylden på oppdretterne. Han mente at nå må de berørte
partene samarbeid framfor å lete etter en syndebukk.
- Vi må nå sette iverk tiltak som kan redde vill-laksen.
Først og fremt må vi sette mye inn på å fange
den oppdrettslaksen som rømmer fra anleggene. Storlaksen må
også spares. Selv om det ikke vil bli forbud mot å fiske etter
laks i Namsen i juni, er det ingen som vet hva situasjonen er om noen
år, sa Heggberget, som føyde til at et effektivt kilnotfiske
i munningen av Namsen i september/oktober også vil ta mye oppdrettslaks
på tur opp elven.
Bare i vinter rømte det 110 tonn med oppdrettslaks fra ett og samme
anlegg utenfor Flatanger. Det er like mye som det ble fisket i hele fylket
i fjor, opplyste fiskeforvalter Anton Rikstad. - Og når vi vet at
mye av denne laksen finner veien opp i elvene våre, har vi grunn
til å være bekymret, sa Rikstad.
Artiklen giver anledning til undren. Hvis ovenstående var fakta i 1997, hvordan er laksestammernes genetiske beskaffenhed så i dag - efter yderligere mere end 10 år med rømninger fra et stadig ekspanderende erhverv?. Kan de naturlige stammer regenerere sig selv, hvis indslaget af burlaks holdes nede?. Er det forsent?. Er der grund til forsigtig optimisme?.
Så skriver vi 2019. Hvad er der så sket siden artiklen blev publiceret?. Hmm. Var der grund til forsigtig optimisme for 10 år siden?. Døm selv. |
-gruppe