|
Gunnar Indrebø
Største storlaks på 30 år. En ydmyk storlaksfisker med et unikum av en storlaks. Gunnar Indrebø fra Oslo fikk årets rekordlaks på 23,0 kg i den lille storlakselva Bjøra, 18 mai 2007.
Foto: Sigvard Halstedt
Namsens lillesøster, side-elva Bjøra i Overhalla har alltid vært en ettertraktet elv for storlaksfiskere.
I høysesongen, mellom 15 mai og 30. juni, har gjennomsnittsvekten ofte ligget mellom 9 og 10 kilo, hvilket er ganske enestående i så vel Norge som Nord-Atlanteren. Fiskevald som Rodum, Skjørland og Røttesmo har lenge vært kjent blant landets beste storlaksvald.
I en elv full av gode fiskeplasser er "Speikan" - i overkant av den kjente Røttesmohølen.
"I løpet av det siste tiåret har jeg gjort meg kjent med Bjøra", sier Oslo-mannen Gunnar Indrebø. "Jeg har vært innom flere vald i elva, så som Himo/Rodum, Skjørland/Fuglår, Røttesmo og Flasnes. De siste fire årene har jeg hatt gleden av å fiske på Røttesmo, første uka i mai", sier Oslo-mannen Gunnar Indrebø, kjent som har blitt en kjent størrelse blant elvas desiderte veteraner i laksefiskets "big game". Kjelsås-mannen er vel kjent i miljøet som spesialist på mark og han har i mange år preget toppen av lakse-statistikken for vårfisket i Bjøra. I 2004 tok han alene flest storlaks, i 2006 tok han årets første. Tidligere har han en rekke andre, tredje og fjerdeplasser.
I år startet sesongen imidlertid usedvanlig tregt for Indrebø, som etter nærmere fire døgns fiske sto unotert på laksebørsen for Overhalla. Det spredte seg derfor en viss undring langs elvebreddene, der andre fiskerlag noterte et flertall fangster mellom 8 og 14 kilo. Man lurte naturligvis på hva som holdt på å skje, eller rettere sagt IKKE ville skje, på Røttesmohølen dette året. Hadde elva forandret seg? Var vannet surt, eller for kaldt? Eller hadde Indrebø helt enkelt mistet "touchen"?
Forklaringen kom altså ved 18-tiden, den 18. mai. En helt usedvanlig stor-rugg hadde holdt all annen laks på trygg distanse fra Indrebø's favoritt-høl. Til Kjelsås-mannens store fortvilelse.
Inntil forklaringen endelig kom og den største lykke skulle vederfares den drevne entusiast og storlaks-fisker.
"Da jeg kjente den kom etter antok at den kunne ligge rundt 8-10 kilo. Det hadde jo blitt tatt en del slike på nabo-valdene", forteller Indrebø. Snart merket imidlertid den durkdrevne fiskeren at han hadde noe enda større på kroken.
"Den tok nederst i strømmen, helt inne ved land. Da jeg tilslutt satte press på den gikk den litt ut fra landet og satte stø kurs, rett motstrøms, like forbi beina mine. Da skjønte jeg at det var en skikkelig storlaks jeg hadde på", gestikulerer Indrebø - også kjent som "Dunkeren" i laksemiljøet langs Bjøra.
"Nå ville jeg holde den unna motsatt side av elva der noen skarpe steine kunne skape problemer for tømmen. Derfor la jeg skikkelig sidepress på den og regnet med at jeg skulle styre den inn mot min egen bredd igjen. Men da fikk jeg noe som kan beskrives som et aldri så lite "sjokk" - plutselig skjøt den fart som romrakett oppstrøms og jeg måtte kaste meg rundt og løpe det jeg var kar om - etter laksen".
Heldigvis fant stor-ruggen seg til rette i " øver-hølen", hvor den stoppet og sank til bunns.
Dermed var det klart for å bruke laksestanga til "pumping" - i et forsøk på å få lakse opp av hølen og ut på ny marsj. Et slikt dyr kan nemmelig ikke trekkes opp å dras i land før det er ut-trøttet. Derfor fant Øvrebøs med-fiskere det nødvendig å kaste stein i overkant av hølen - og således tvinge laksen til bevegelse.
Endelig gikk den tilbake til storhølen og da Indrebø etter hvert fikk kraft bak "pumpe-teknikken" kom storspolen sakte men sikkert til syne under vann. "Da fikk jeg virkelig hakeslepp", forteller Indrebø. "Den sølvblanke sida på laksen ble jo bare større og større - det var fakta f... ikke til å tro" understreker Kjelsåsmannen. "Etter å tatt nærmere 1000 storlakser i mitt liv trodde jeg ikke det var mulig å bli så til de grader overrasket - men denne Bjøra-ruggen var i en helt egen divisjon hva gjelder både størrelse og kaliber. En skikkelig "julegris" - helt utrolig", sier en animert entusiast - som 18. mai 2007 skrev seg inn i den moderne historien om norske storlaks-stammer..
Ved siden av Indrebøs faste fiskemakkere kunne en gjeng glade nabofiskere bivåne den dramatikk som utspeiler seg - under den kjøring og drill som må til, for å få et sådant drømmenapp velberget på land. Blant disse var NINA's laksebiolog og drevne laksefisker, Gudmund Bremseth. "Ham er jeg en stor takk skyldig", beretter Indrebø. Det var han som kom løpende til da kampen var på sitt mest kritiske. "Hans klepping var bare strålende utført" - sukker Oslo-mannen, som etter knappe 25 minutters syl-skarp kjøring og klepping kunne sikre seg årets rekordlaks.
Sist man loggførte en større laks på Røttesmovaldet var da Odd Hasfjord landet en rugg på utrolige 25,0 kg, den 5. mai i 1944. 14 år senere fikk man rekordlaksen for Bjøra, da gullsmed Kaj Jacobsen fra København fikk opp et all deles utrolig eksemplar av en fisk, på fantastiske 31,0 kg.
Fra andre storlaks-elver, så som Tana, Alta, Namsen, Eira, Vosso og flere andre norske lakse-elver kjenner man til dokumenterte fangster over 30 kilo. De fleste slike noteringer er imidlertid mer enn 50 år gamle. En av de siste sikre noteringer man har på laks over 30 kilo stammer faktisk fra Kaj Jacobsens gigant fra Bjøra anno 1955. Likevel har lignende prakteksemplarer blitt observert og dokumentert også i de siste tiår. I en relativt liten meander-elv som Bjøra har slike giganter imidlertid vist seg for sterke for selv det mest velutstyrte fisker. Noen fiskere - slik som den durkdrevne herr Indrebø fra Kjelsås i Oslo - kan altså lykkes med to ting samtidig - nemmelig å få stor-ruggen till å bite, og deretter berge den vel i land.
Det har de to siste tiår vært notert jevnt med laks omkring og like under 20 kg, men det er mer enn 20 år siden man sist så en vill-laks på hele 23 kg bli landet - i Namsens unike bi-elv.
BSO |
-gruppe