Her er en førstehåndsberetning
om kampen med storlaksen, nemlig fra Jonar, som selv havde stangen i hånden
fra start til slut!.
Storlaksen
Det var fredag 9. juni og jeg var akkurat
kommet hjem fra arbeide da nabo og fiskekamerat Svein dukket opp. Vet du
at vi har fiske på Prestegårdvallet i morgen?. For å være helt
ærlig trodde jeg vi hadde fiske søndag og motivasjonen for en dagøkt
(kl. 0800 - 1600) var ikke helt på topp. Jeg lovet imidlertid dyrt og
hellig å være startklar kl. 0730.
Lørdag morgen var vi på plass ved båtstøa
til Overhalla Jeger- og Fiskerforening kl. 745. To båter hadde vært ute
nattøkten og en 9 kg nygått laks var blitt tatt.
Vi startet på og rodde grundig i 2,5 timer
uten livstegn. Vi tok en kort kaffepause på land samtidig som vi skiftet
redskap. 2 stk "sikre" Bomberwobblere ble lagt ut på høyre og venstre
side, mens en sølvblank Vaksi wobbler med rød rygg ble lagt ut på midtre
stang. Det var Svein sin tur til å ro ( vi skifter hver halvtime ), mens
jeg inntok direktørstolen. Samtidig som vi rodde ut begynte det å blåse
så kraftig fra vest at det å styre båten ble noe vanskelig. Vi startet
opp like ovenfor "raset" der det hvert år står en del storlaks.( et stort
leir ras gikk her i august 95 og stengte ca. 1/3 av elveløpet)
Presis kl. 1055 bøyde midtre stangen seg
som om wobbleren hadde gått i bunnen. (det er for dypt her for at vi
skal få bunnapp). Jeg dro til kontant, men ikke hardt, som resulterte i
svar omgående. Tre skikkelig tunge rykk og et rolig utras på 20 -30m. De
tunge rykkene sa meg umiddelbart at dette var storlaks. Vi ble liggende
rolig på stedet der laksen tok i 15 minutter.
Det kom flere utras på
20 - 50m og etter hvert utras trakk vi laksen inn mot båten til det
gjensto ca. 10m. Akkurat der vi lå er det en fin landingsplass på søndre
side av elva og vi belsuttet å prøve å ta den der. Vi kom oss akkurat på
land så startet laksen opp i vill fart. Før vi kom oss i båten igjen
hadde den tatt mellom 150 og 200m snøre og avsluttet med å hoppe helt
klar av vannet. Svein rodde febrilsk nedover elva samtidig som jeg sveivet
inn det jeg kunne. Laksen stoppet opp ved valdgrensa mellom øvre Vibstad
og Hektnin og etter noen minutter hadde vi fått inn mesteparten av snøret.
"Da få vi ta'n i båten her" sa Svein (det er for grundt på
begge sider her for å lande fisk). I ca. 10 minutter lå vi rolig med båten
samtig som laksen hadde roet seg.
Så startet laksen på et nytt langt
utras midt i elva nedover mot skjærene ved Hektnin. Det ble en ny rotur
nedover elva samtidig som jeg kjørte laksen så hardt som det var
forsvarlig. Vi hadde ikke lyst på å slippe han ut "sørløpet"
på Hektnin på grunn av meget urein bunn. Svein rodde over mot nordløpet,
men laksen sto stille midt i elva. Jeg presset den ganske hardt og etter
noen minutter kom den motvillig over mot nordsia av skjæra. Laksen viste
nå tydelig tegn på at den var kjørt og gikk for det meste i vannskorpa.
Vi hadde nå sett laksen flere ganger og så at den var meget stor.
Vi
belsuttet å gå på land igjen. I ca. 10 minutter sto vi på land å forsøkte
å laksen inn til land. Hver eneste gang skjedde det samme. 10 m fra land
snudde han og gikk ut 20 -30 m igjen. Vi hadde med oss en hov i størrelse
XL, men vi var redd at hoven ble for liten for en slik laks, og
besluttet å bruke kleppen. Etter at vi hadde kjørt laksen i 45 minutter
ga den opp og kom meget rolig inn til land. Svein siktet nøye og kjørte
kleppen i hodet på laksen og med et innbitt blikk dro han laksen 5 -6 m
innover land. Etter et par harde slag i hodet var den rolig. Det er
ikke fritt for at det ble et par siersbrøl etter at laksen var på land.
Vi var begge enige om at laksen var over 20 kg, og vi var ikke sene med å
komme oss opp til båtstøa for å få den veid.

Det var et utrolig øyeblikk når vi hengte
den på vakta og den stoppet på 21,5 kg presis. Vi tok raskt en telefon
til G-Sport Overhalla, som er ansvarlig for "Laksebørsen i Overhalla".
Ryktet gikk raskt og når vi kom dit for offisiell veing var det samlet
en folkemasse som skulle se laksen. Laksen ble igjen veid til 21,5 kg og målte
126 cm.
Laksen bar tydelig preg av å ha stått en
tid i elva, og hadde den blitt tatt når den var nygått hadde den sikkert
vært et kg tyngre.
Svein og jeg har fisket laks sammen i
ca. 20 år, og selvfølgelig har målet vært en laks på over 20 kg.
Vi føler oss meget priviligert som er så heldig å få en så stor
laks, og regner med at dette kun skjer "once a lifetime". Jeg
har tidligere en gang vært med å få en laks på 20,2 kg (som roer for
E. Bernstorf Madsen fra Danmark), men da var jeg for ung urutinert til å
føle tilstrekkelig erbørighet for opplevelsen.
(Redskap: BlackMaster GreenPower 12'
stang, Ambasadeur 7700SW rull, Cortland Fireline snøre og Vaksi Wobbler)
En
beretning, der nok kan sætte gang i en laksefiskers blodomløb!. Nu er
vi ved at glæde os til en ny sæson og drømmer om "store"
oplevelser!
|