Jeg havde regnet med denne laks blev årets største, så det blev ikke rettet før året efter. Men at den ikke blev den største, gør ikke Roy's beretning mindre spændende! (Fra laksebørsen 2001).
Roy
Andersen/Jørn Johannsen
Nok en minnerik
fiskeuke er over for Panserlaget 3/7-10/7 2001 Med fint blandingsvær,
vi rakk akkurat og sette opp campingen (øvre Melhus) så satte det inn
med et herlig regnevær, elva steg og temp. i elva gikk ned til 14 grader.
De neste to døgn hadde vi et godt fiske med rundt 10 laks, den største
på 10,5 kg. Resten av uka var det blandingsvær med finvær, regn og noen
tordenbyger. Laks ble det tatt javnt over hver dag. Et 30 talls totalt.
4 storlaks over 10 kg. En meget bra gjennomsnitt den første halve uka
(6,6 kg), før smålaksen kom og ødela noe på den fine statistikken. 3 personlige
rekorder og ny Panserrekord som ble grundig slått i år!.
Torsdag ettermidag
5/7 rodde Jørn Johannessen og undertegnende opp på Foss/Engstad. Det var
enkelte regnbyger, elva hadde steget noe men var i ferd med og stabilisere
seg. Marken skulle prøves i dyphølene, og etter et kvarters fiske kjente
jeg harde laksenapp, telte til ti og dro til. Stanga sto i kraftig bue
og laksen ruset nedstrøms 10-20m, og der sto den. Jeg har fisket laks
i ca 25 år, men dette var en helt ny føelse, samme hvor mye jeg dro i
stanga, laksen sto pal.
Nå gikk det
etterhvert opp for meg at jeg hadde på min livs laks. Og nå kom nervene,
jeg har jo hørt om timelange kjøringer. Her var det bare en ting å gjøre,
legge steinhart press på laksen (den siste timen får man uansett med hart
kjør). Jeg var blitt ganske sikker på at laksen var godt kroket. Etter
20min. rodde Jørn inn til elvebredden og jeg gikk iland på grusøra og
begynte en kamp som nesten ikke kan beskrives men må oppleves. Noe så
inn i helv..... tungt, det var som ei stiv fjøl. Er det laks eller?..,
ikke risting på hodet engang. Nå torde jeg ikke legge mer press på min
Blackmaster. Jeg la meg bakover og, jo den dreide hodet og fulgte meg
ti herlige skritt, ut av hølen mot grunnere vann. Men det var det, hvem
var sjefen?. Med et tungt og arrogant sug var den igjen ute på gromplassen
sin.
Slik fortsatte
kampen, fram og tilbake. Nerver, hjerte slår. Først nå begynner jeg og
tenke på landing av fisk. Helvete, vi har hverken hov eller klepp med
oss. Vanligvis går det greit uten klepp og hov. Jørn tar beina fatt og
springer opp på valdet på oversida. det var fiskere der for litt siden,
men nå, nei, typisk. Jørn slår oppgjitt ut med armene der han kommer joggende
tilbake. Vi ser på hverandre, ok jeg kler av meg buksene. Etter 7-8 ganger
rygging og rusing får jeg laksen til og vise seg første gang i stømkanten
med hodet, finner og sporde rett oppstrøms til tross for sterkt sidepress.
For en styrke!.
Igjen siger den ned og er på vei ut, skal den aldrig begynne og hvise
trøtthetstegn?. Men nå kommer den ikke helt ut. Briste eller bære. Nå
kjenner jeg melkesyra i min venstre arm. Setter stanga mot belte og begge
hender under min 7000 Syncro. Nå Jørn!!. Jeg formelig brøler. Laksen siger
mot grunna, mens Jørn står til knes nedstrøms for og gå bak laksen og
skyve den inn. Grus under buken, kaskade av vann og laksen siger ut men
ikke mer enn 8-10 m. Aldrenalinkikk.
Dette orker jeg snart ikke mer. Jørn, Jørn! Nå, Nå. Jeg rygger, stanga
står i en sinnsyk bue, men laksen følger etter, glir mot grusøra men vil
liksom ikke legge seg over på siden. Da er Jørn der, kaster seg over bakfra
på alle fire og skyver laksen mot grunnere, grunnere, og endelig ligger
den der på siden på 20 cm vann!.

Det blir
uendelig stille noen sekunder før det går opp for oss hva vi har vert
med på. Noen dyriske brøl verre enn Panserlagets salluttkanon får utløp
der på grusøra. Laksen får et solid slag i hodet og vi siger sammen og
blir sittende og glo på laksen. Et minne for livet. Takk Namsen!. Det
var en hannlaks med en liten hake, 20,5 Kg og 61 cm rundmål. Det som ble
igjen på grusøra og kunne vitne om kamp var Jørns gjenglemte truse. Stor
ståhei i campen, med feiring ut i de små timer. Laksen har blitt igjen
hos dyktige Kjell Petterson for avstøpning.

Her ses Roy med tørt tøj på!
Så takk for
i år. På vegne av Panserlaget
Roy Andersen.
En
beretning, der næsten giver sved på panden!!!
(Fra laksebørsen 2001).
|